Tolkning av diktet: "Hentet"

Diktet ”Hentet” er skrevet av Johan Grip, i diktsamlingen ”Enkle dikt” fra 2003. Diktet stammer ikke fra noen spesiell religiøs retning, men kommer fra det norske samfunn og Norges kultur med barnehage, som vi kjenner igjen fra diktet selv og er derfor preget av norsk kultur. Diktet har status som et norsk dikt som kommer fra en norsk hverdag og teksten har blitt til etter hvordan nordmenn lever sin hverdag med barna sine. Samfunnet teksten blir til i gjenspeiles fra teksten, med støtteordninger som barnehagetilbud for barn før skolegang. Dette representerer Norges samfunn med skatteordninger for alle, som et bidrag til støtteordninger for barn og ulike ordninger som blant annet barnetrygd.

Diktet kan plasseres i en litterær sjanger kalt poesi, prosa. Det finnes en lang og smal tekst. Den er bevisst komponert og utgjør en språklig og tematisk helhet. Det er et personlig modernistisk dikt som er oppbygd av for eksempel enderim, i slutten av enkelte linjer for eksempel ”hendene, hvinende”. Bildemønsteret er for ”porten, barnehagen, skråningen” og ordvalget er gode uttrykk for å uttrykke en bestemt stemning i diktet, som sier oss at Sunniva skal bli hentet i barnehagen. Så vi føler vi er der selv, og vi forstår følelsen. Tekstsammenhengen opptrer i strofer som er delt inn etter et spesielt mønster.
Grip skildrer hendelsen i en tilnærmet normal prosa, selv om den er delt i korte vers. Men herfra skjer det noe kraftig med rytmen. Den blir jambisk, stavelsene skifter lett - tung, lett - tung osv.
Teksten er komponert med symboler, når det blir gjentatt tittelen på diktet ”henta” som vi forstår er meningen med diktet og ”barn” som diktet handler om.
De sentrale elementene i teksten er personen ”Sunniva”, bildemønsteret og begrepet det uttrykker i siste strofe ”da håper jeg det vil skje, nøyaktig slik.”

Meningen med teksten som helhet er at Sunniva skal bli hentet i barnehagen, hvor det uttrykkes hvor viktig det er for barn å bli tatt hånd om og få kjærlighet og omtenksomhet av sine foreldre. Den viser et barns syn på sine foreldres kjærlighet og hvor mye de ser opp til sine foreldre.
Budskapet kan forstås som at det er viktig for et barn å bli hentet i en barnehage når samfunnet har støtteordninger som barnehage, men viser også at det er viktig for et barn å fortsatt ha sine foreldre som omsorgspersoner og at barnehagen er et tilholdssted og at dette stedet ikke skal overta som oppdragere av barnet.
Teksten ble mottat godt av samfunnet og ble kåret til Årets dikt av P2 lytterne. Diktet er fra 2003 og derfor har det ikke blitt tolket i tidligere sammenheng. Avisen mottok samme dag flere e-poster om dette diktet. Etter hvert kom det rapporter om at diktet var kopiert opp og distribuert på ulike arbeidsplasser. I løpet av et par uker var "Hentet" i omløp, og nå i høst dukket det opp i Aftenposten-spalten. Snart vil det være å finne i antologier og skolebøker.

Etikk og valgsituasjoner om voldtekt

Hvordan ville du følt deg i denne situasjonen?

En etisk situasjon som jeg synes er vanskelig, er saker som angår voldtekt. Voldtekt er en alvorlig forbrytelse og et seksuelt overgrep der noen blir påtvunget seksuell omgang, ofte ved bruk av trusler, vold eller medikamenter.
En person som skal begå en voldtekt mot et annet menneske trenger ikke nødvendigvis bruke fysisk eller psykisk makt. Det er blitt mer vanlig å blande narkotika eller medikamenter i drikken til den personen man vil voldta. Medikamenter som blir brukt til det formålet, blir ofte kalt voldtektsdop.

Voldtekt er en sammensatt og alvorlig forbrytelse som rammer flere siden av ens personlige frihet, rettskaffenhet, moral og karakter. Handlingen er en grov krenkelse av offerets menneskeverd. Og det gir ofte omfattende og langvarige psykiske skader, som igjen kan forårsake sykdom. Mange voldtektsofre utvikler psykiske symptomer som i offisielle diagnosesystem diagnostiseres som posttraumatisk stresslidelse (PTSD). De psykiske reaksjonene regnes for å være like alvorlige som reaksjoner etter naturkatastrofer, krig og tortur og bør behandles.

En voldtekt er en av de groveste og mest nedverdigende krenkelsene et menneske kan utsettes for. Likevel kjenner vi ikke omfanget av voldtekt i Norge. Vi vet heller ikke hvor overgrepene skjer, når de skjer, hvem som er offer og hvem som er overgriper. For eksempel kan en som blir voldtatt ha store problemer med å komme seg ut av denne situasjonen hvis det skjer regelmessig. Ikke bare skader det personen fysisk og psykisk, men det får også etterfølger for hvordan denne personen forholder seg til framtidige partnere. Store tegn på dette er at personen ikke tør å fortelle noen om det, kanskje ikke før mange år i ettertid, og da har dette allerede brakt med mange psykiske skader. Det er ikke lett å komme seg ut av en slik situasjon, og mange ofre for dette blir utstøtt av familien sin hvis de velger å fortelle mor eller far om det.
Dessuten har enkelte andre land dødstraff for denne forbrytelsen, som jeg egentlig mener er det rette å gjøre, utifra at gjerningsmennene krenker en person på livstid på grunn av skader det får psykisk.

I Norge er straffen for voldtekt fengsel inntil 10 år. Ved vurderingen av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om fornærmede var under 14 år. Straffen er fengsel i minst 2 år dersom den seksuelle omgang var samleie, eller om den skyldige har fremkalt en tilstand av bevisstløshet eller på andre måter gjort offeret ute av stand til å motsette seg handlingen for å oppnå seksuell omgang.
Høyesterett har slått fast at straffenivået for grov uaktsom voldtekt skal ligge markant lavere enn for en tradisjonell voldtekt, såkalt forsettlig voldtekt. Strafferammen for grov uaktsom voldtekt er 5 år.

Det er heller ikke noe bedre at Norge har så milde former for straff på de som utfører en voldtekt. Gjerningsmannen får på det groveste kun bare maks fem år i fengsel. Jeg mener at de som utfører en slik handling, og som kan ødelegge en persons liv for alltid, burde få hele livet i fengsel! Ved å ødelegge livet til noen på denne måten, er det ikke holdbart at gjerningsmannen får så liten straff for å gjøre slike grusomme overgrep.


Politiet går til henleggelse av åtte av ti anmeldelser. Allikevel er kun under en av antatte overgripere blitt domfelt. Dette sier noe om hvor vanskelig det er å kartlegge en voldtektssak og hvor vanskelig det er for det offentlige å få kunnskap om voldtekt, ut i fra at ofrene selv føler seg truet av å ikke si noe til offentligheten, på grunn av nære forbindelser med overgriperen eller at overgriperen truer offeret til å holde tett.


Manglende kunnskap gjør det vanskeligere å sikre riktig dimensjonering av hjelpeapparatet i forhold til voldtektsofrenes faktiske behov for medisinsk og psykososial hjelp og oppfølging, sier Egenæs generalsekretær i Amnesty International Norge.
Slik det er i dag kan helsevesenet velge å ta et lavt antall henvendelser som et tegn på at behovet er lite framfor å se på dette som et utrykk for at helsevesenet ikke når fram til denne pasientgruppen. - Fylkeslegen i Sogn- og Fjordane mener ironisk nok at det ikke er behov for å etablere et overgrepsmottak fordi det er få kvinner i fylket som henvender seg til helsevesenet etter overgrep, fortsetter Egenæs.Omfangsundersøkelse var også blant anbefalingene i rapporten som det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget overleverte Storberget i januar.


Voldtekt blir usynliggjort så lenge det ikke finnes kunnskap om hvor mange som årlig voldtas i Norge. Effekten av forebyggende tiltak er vanskelig å måle og hjelpen til ofrene blir derfor mangelfull. ”Omfanget av voldtekt i Norge kan vise seg å være en så smertefull kunnskap at det ser ut som om regjeringen er mest bekvem med å ikke vite”, sier John Peder Egenæs.

Siden vi har så liten kunnskap om voldtekter, angående når det skjer og hvor det skjer, er mye av grunnen til dette at det er alt for få som tør å si ifra til det offentlige om hvilke lovbrudd som er skjedd. Uten denne kunnskapen blir voldtekt usynliggjort. Det blir derfor vanskeligere å forebygge voldtekt. Og det er vanskeligere å vite hvordan et offer for voldtekt skal møtes på best mulig måte.Voldtektutvalget, som er oppnevnt av regjeringen, hevder at det begås mellom åtte tusen og seksten tusen voldtekter i Norge årlig. De seneste fem årene har tallet steget. Ikke nok med dette, myndighetene antar at nitti prosent av samtlige voldtekter ikke blir meldt til politiet.

Vi må vite det reelle omfanget av voldtekt i Norge hvis vi skal få på plass effektive tiltak som forebygger voldtekt og som sikrer ofre for overgrep et godt hjelpetilbud.

Regjeringen må nå sørge for at det blir avsatt midler på statsbudsjettet som sikrer at vi får tilstrekkelig kunnskap til å kunne sette voldtekt på dagsorden som et alvorlig og omfattende samfunnsproblem som krever kollektive løsninger, mener sekretærer i Amnesty International Norge.

Bildetolkning av Jesus

Bildet hører hjemme i kristendommen som en religiøs retning. Hvor jesus selv sitter med et gevær i hånda. Dette kan være symbol på den makten han har som et kristent forbilde for de som har kristendommen som religion. Artisten og tid på maleriet er ukjent.

Bilde forestiller en kristendommens syn på Guds sønn. Men med et våpen, noe som er et litt feilaktig bilde på Jesus som person. Han blir sett på som god, og derfor får vi motstridende holdninger når vi ser på bildet.
Personen i bildet er Jesus, Guds sønn og en veldig viktig person i kristendommen. Han er kjent for å være en person som ofret seg selv for menneskeheten og som ville at mennesker skulle ha det godt.
Handlingen som er framstilt er motstridende for religiøse kristne. De ser på Jesus som god og ikke som en terrorist som framstiller han med et gevær i hånda. Derfor blir geværet et symbol på død og terrorisme, som er et pessimistisk syn og som ikke framstiller Jesus som den gode personen han var ovenfor menneskeheten. Han ofret seg for sine forfølgere, og ville at folk skulle ha en religion som de brukte til å finne det gode i seg selv og tenke på menneskene rundt seg.
Med store kontraster blir bildet komponert med en god og negativ holdning. Når vi ser Jesus som person, tenker vi på det gode ved mennesker og ser opp til han som person, siden han var en menneskekjenner og et forbilde for menneskeheten. Men med geværet i hånda symboliserer dette en negativ kontrast i forhold til Jesus som er avbildet med sitt gode sinn og som er et symbol på det gode i mennesket. Blikkfanget er Jesus, du ser hele han og den gode personligheten som lyser igjennom, det er Jesus som er midtpunktet i bildet og som står sentralt i bildet.
Lyset som preger bildet, er et sterkt lys som viser hvilken posisjon Jesus har og at han er et kristent religiøst forbilde for sine tilhengere. Dette lyset viser oss at han er et godt menneske og hvilken makt han har som et godt forbilde for de kristne.
Fargene som er brukt, er gode harmoniske farger som gir oss en god følelse av å ha noen å støtte oss til når vi har det vondt. Fargene setter Jesus i et positivt lys og fremmer personligheten hans som den gode i kristendommen. Fargebruken har derfor en god virkning, som setter geværet han holder i hånda, i en mistillit til at han er ond. Fargene beviser at han står for det gode og du ser derfor at geværet ikke er en del av hans personlighet, men viser kun en skeptisk holdning til at han kan være en person med onde gjerninger.

Bildet har sin bakgrunn i religiøse kristne tekster og selve kristendommen som religion. Bildet representerer kristendommen og bibelen er derfor et godt eksempel på kristne tekster og fortellinger som står bak dette bildet.
Budskapet i bildet er godt, fordi Jesus er en god person og et stort forbilde i kristendommen, men samlet sett er budskapet i bildet en mistillit til kristendommen og Jesus som person. Vi får en dårlig følelse av å antyde at Jesus kan være en ond person, men desto er det opp til hver persons kunnskap om Jesus som bestemmer hvilket budskap de får. Det handler om hvilke holdninger man har til kristendommen personlig og hvordan man selv ønsker å tolke bildet, ut i fra at geværet presenterer en dårlig side av Jesus.

Dette skapte stort inntrykk i hinduismen

Det var egentlig flere ting med hinduismen som gjorde stort inntrykk, men det som gjorde størst inntrykk var en av høytidene i hinduismen kalt ”Holi”. Høytidene er en viktig del av den rituelle dimensjonen, og hinduismen har et stort antall høytider. Noen av dem er først og fremst knyttet til begivenheter i fortellingstradisjonen, ikke minst gjelder det lysfesten ”divali”. Andre høytider er først og fremst knyttet til en bestemt årstid, som for eksempel innhøstningsfesten ”holi”. Andre igjen er pilegrimshøytider, som ”kumbh mela”. Samtidig kan de ulike høytidene kombinere flere aspekter, divali er for eksempel også en høstakkefest.

Holi:
Høytiden holi feires ved fullmåne i februar. Da er den kalde årstiden over, og det er innhøstningstid for blant annet hvete og sukkerrør. Forskjellige kornsorter blir ristet over åpen ild for å spises som høytidsmat. Det som er spesielt med denne høytiden er at den skaper enhet i lokalsamfunnet, og uvennskap og fiendskap blir lagt til side i forbindelse med holi.

Denne høytiden innleder våren, som byr på et yrende liv og vell av farger i naturen. Dette merkes også i feiringen, som er preget av dans, sang, farger og en stor dose latter. Menn og kvinner uansett alder, maler ansiktene med sterke farger og spruter farget vann på hverandre. De sterke fargene skaper glede, og gjennom holifeiringen skal gleden også bli en åndelig erfaring. Gjennom aktiviteter som dans, sang og vannkasting får folk leke og glede seg sammen, og det skal medvirke å legge bort gamle motsetninger og fornye enhet og fellesskap i lokalsamfunnet.

Jeg synes det er en utrolig bra ordning, fordi ikke bare får alle vært med på dette, men at noe så enkelt som farger, kan binde samfunnet sammen og være glade og fornøyde for det de har, selv om det kanskje ikke er så mye. Dette viser hvor mye respekt menneskene i India har for hverandre, noe en lett kan glemme i et industrialisert samfunn som Norge. Det å ta vare på hverandre på denne måten og å kunne skape en enhet i samfunnet, hvor alle kan delta, viser hvor takknemlige vi mennesker egentlig skal være for at vi har fått tildelt livet som menneske og ikke alltid tenke på at vi aldri får nok av materielle goder, men også huske på å gi menneskene rundt oss respekt. Alle får derfor her muligheten til å bli et bedre menneske på innsiden, i tillegg skaper det samhold.

Dette fører til at det blir mindre egoisme og at det ikke alltid trengs materielle goder for å kunne gjøre en lykkelig. Noe som ofte blir forbundet med det å være lykkelig, som ofte er feil tenkemåte. Denne høytiden åpnet i hvert fall mine øyne til å kanskje tenke mer igjennom hvor viktig det er å ikke alltid strebe etter materielle goder for å kunne bli sett på som et bra menneske. Det viktigste er å kunne være fornøyd med menneskene du har rundt deg og sette pris på hva allerede har.

Kjønnsrollesyn blant filosofer

Simone de Beauvoir (1908-1986)

Hører hjemme i en moderne filosofisk retning som kalles eksistensialisme. Det har vært få kvinnelige filosofer gjennom historien, hun er en av de mest kjente. Det var ikke før i forrige århundre at kvinnefrigjøring førte til likestilling og til at kvinnelige filosofer markerte seg. De ønsket å nå fram med sine meninger, ettersom de nå hadde mulighet til det. En av de store grunnene til hennes framgang er blant annet at hun var en fransk eksistensialistisk filosof, feminist og forfatter. Hun var en kvinnekjemper forut sin tid. Etterhvert studerte hun på Sorbonne og gikk også på et katolsk universitet for kvinner. Hennes filosofilærer oppmuntret henne til å forberede seg på en prøve i filosofi på en eliteskole i Paris. Kvinner kunne gå opp til avsluttende prøve, men hadde ikke adgang på skolen ellers. Denne damen engasjerte seg også sterkt politisk, og var særlig opptatt av saker som berørte kvinners interesser, som fri abort, frigiving av prevensjon og en økonomisk frihet for alle kvinner.

Hennes filosofi omhandler etikk, og hvordan man skal forholde seg til andre mennesker rundt seg. Hennes forfatterskap og filosofi ble utfoldet hun i romaner og teaterstykke, vel så mye som i filosofiske avhandlinger. I et sett av sine selvbiografiske verker, skildret hun også sin oppvekst og utvikling, sin kamp mot tradisjonens normer og verdier for å utvikle sitt eget ståsted. Hun deltok livlig i den filosofiske og politiske debatten i Frankrike i etterkrigstiden. Bred humanisme og og et skarpt blikk for motsigelsene innen oppfatningene også til sine meningsfeller preget hennes posisjoner.
Hennes mest kjente bok, er "Det annet kjønn", som er en av feminismens klassikere. Fra denne boka stammer hennes mest kjente sitat fra: "Man fødes ikke til kvinne, man blir det". Dette viser hvor sterkt hennes syn på kjønn og kjønnsroller var, og meningene rundt det, vilket hun klarte å få fram på denne tiden ved å bryte gjennom dagens vanlige tradisjoner og stemme for kvinneretten.
Som forfatter av "Det annet kjønn" lever hun videre i ettertiden. Boka vekte sterke meninger i tiden etterpå, den har senere blitt både idealisert og rakket ned på. Verket la premissene for en diskusjon av kvinnens vesen som overhodet ikke var blitt aktuell, den gangen i 1940, og den inneholdt påstander som har bevart sin sannhet og aktualitet i foreløpig over femti år. Hennes verk er bortimot det viktigste verket skrevet innenfor en feministisk diskurs.

Simone de Beauvoir
en intellektuell kvinne blir til:

Platon (født ca. 427 f.Kr., død ca. 347 f.Kr.)

Platons menneskesyn er preget av det skarpe skillet mellom den fullkomne ide’verden og den ufullkomne sansbare verden. Dette kommer til uttrykk ved det skarpe skillet mellom sjel og legeme. Sjelen er udødelig, mens legemet er forgjengelig, et dualistisk menneskesyn.
Både menneskets sjel og legeme består ifølge Platon av tre deler. Legemet kan deles i hode, bryst og underkropp. Sjelen er også tredelt. Den delen som svarer til hodet, og som skal styre mennesket, er fornuften eller tenkningen. Viljen svarer til brystet, mens begjæret svarer til underkroppen.
Denne tredelingen har også betydning for Platons syn på hvilke etiske utfordringer mennesket har. Han definerer noen grunnleggende dyder eller etiske holdninger som skal prege menneske og som svarer til de tre delene mennesket består av. Visdom er den dyden som hører sammen med hodet og fornuften, mens mot hører sammen med brystet og viljen. Måtehold er den tredje dyden, og den hører sammen med underkroppen og begjæret.
Platon var opptatt av rettferdighet i samfunnet. Et rettferdig samfunn er ifølge han et samfunn hvor det er harmoni mellom de tre gruppene, og hvor hver gruppe mennesket utfører sine oppgaver hvor de hører hjemme. Men i dag er dette synet på samfunnet blitt kritisert fordi det kan opprettholde sosiale skiller mellom ulike grupper mennesker.
Men på ett punkt er Platon ganske moderne. Han mente nemlig at også kvinner kunne inneha viktige stillinger i samfunnet. Det skapte en god del reaksjoner i samtiden, det at han la stor vekt på likestilling mellom menn og kvinner, siden det var vanlig å oppfatte mannen som den ledende. Hans syn på likestilling mellom mann og kvinne hang sammen med at han ikke så på kroppen som så viktig, og derfor spilte de biologiske forskjellene mellom kjønnene liten rolle.

Platon gjorde ingen forskjeller mellom kvinner og menn her, da hans syn på det biologiske- og det kulturelle feltet var knyttet til hans syn på fellesskapet og det private. Platon synes at de biologiske ulikhetene var irrelevante når det kommer til spørsmålet om å gjøre det beste for fellesskapet.
Derfor kan Platon bli sett på som en tidlig kvinnesaksforkjemper, og det betydde at enhver person kunne innta en stilling som eksempelvis jurist, så lenge man er kvalifisert til det. Dette skapte selvsagt en del reaksjoner i datidens Athen, fordi han gikk i mot all tradisjonell skikk og syn på kvinner i hans samfunn.
Han fryktet den kvinnelige kraften i å få barn og forming av slekt, og derfor finnes det også kritikk av Platon i dette tilfellet. Dette ville sette det private livet fremfor det offentlige, og slikt hører ikke hjemme i et idéalsamfunn (egoisme).

Mahatma Gandhi: (1869-1948)

Var en sterk forkjemper for at India skulle bli et fritt land og ikke lenger være en britisk koloni. Var selv en hindu, og en sterk talsmann for ikkevold. Samtidig som han stod i spissen for aksjoner rettet mot britisk handel. I en periode trakk han seg unna politikken og konsentrerte seg om å bedre forholdet mellom hinduer og muslimer, men fra 1930 engasjerte han seg på ny i aksjoner mot den britiske kolonimakten gjennom en sivil ulydighetskampanje. Den gikk ut på å arrangere en marsj mot havet for å utvinne salg av sjøvannet. Dette var en protest mot at britene hadde lagt en egen skatt på saltet.
Gandhi var selv aktiv i prosessen som førte til at det ble dannet to uavhengige stater, India og Pakistan, fri fra styre fra Storbritannia. Oppdelingen tok hensyn til religiøse skillelinjer mellom hinduer og muslimer. Gandhi mente at alle religioner er likeverdige og har en felles kjerne. Sannhet var et grunnleggende prinsipp i hans tenkning. Og ikkevold er også et sentralt etisk prinsipp hos Gandhi. Dette viser hans medmenneskelighet ovenfor alle, også kvinner. Han mente at i det lange løp er de ikke de som bruker vold, men som står for sannhet og kjærlighet som vinner.

På bakgrunn av alt dette var Gandhi derfor en sterk talsmann for kvinners likestilling. Han var opptatt av at kvinner ikke bare hadde sin plass i hjemmet, men at de også måtte delta på lik linje med menn på alle områder i livet, også i samfunnet og i politikken. Mange kvinner hadde ledende roller i Gandhis bevegelse, og han la vekt på å opprette kvinnegrupper overalt i India. Ofte holdt han foredrag i slike grupper. Den første regjeringen i det uavhengige India hadde to kvinnelige ministere, ikke minst takket være Gandhis kvinnesyn.
Gandhi kjempet iherdig for kvinners rettigheter. Han mener bestemt at menn og kvinner er forskjellige av natur og passer bedre til forskjellige oppgaver. Han ser ingen grunn til at en kvinne, på død og liv vil være en soldat. Kvinner må heller, ifølge Gandhi konsentrere seg om oppgaver som trenger kvaliteter de har fortrinn i overfor menn. Menn og kvinner er like, men har ulike egenskaper og komplimenterer hverandre. Gandhi er motstander av barneekteskap og pardha (hijab for dekke ansikt og hode) og mener det er en absurd praksis som må avskaffes jo fortere jo bedre. Hans respekt for kvinner kommer til uttrykk i to følgende sitater.
"Of all the evils for which man has made himself responsible, none is so degrading, so shocking or so brutal as his abuse of the better half of humanity---to me, the female sex, not the weaker sex."
"If non-violence is the law of our being, the future is with woman.......who can make a more effective appeal to the heart than woman?....God has vouchsafed (garantert) to women the power of non-violence more than to man. It is all the more effective because it is mute. Women are the natural messengers of the gospel of non-violence if only they will realize their high state."

Mahatma Gandhi har ikke bare hatt stor innflytelse på moderne indisk tenkning. Han har også inspirert mange menneskerettighetsaktivister over hele verden i kampen mot urettferdighet og undertrykkelse.