Hvordan ville du følt deg i denne situasjonen? En etisk situasjon som jeg synes er vanskelig, er saker som angår voldtekt. Voldtekt er en alvorlig forbrytelse og et seksuelt overgrep der noen blir påtvunget seksuell omgang, ofte ved bruk av trusler, vold eller medikamenter.
En person som skal begå en voldtekt mot et annet menneske trenger ikke nødvendigvis bruke fysisk eller psykisk makt. Det er blitt mer vanlig å blande narkotika eller medikamenter i drikken til den personen man vil voldta. Medikamenter som blir brukt til det formålet, blir ofte kalt voldtektsdop.
Voldtekt er en sammensatt og alvorlig forbrytelse som rammer flere siden av ens personlige frihet, rettskaffenhet, moral og karakter. Handlingen er en grov krenkelse av offerets menneskeverd. Og det gir ofte omfattende og langvarige psykiske skader, som igjen kan forårsake sykdom. Mange voldtektsofre utvikler psykiske symptomer som i offisielle diagnosesystem diagnostiseres som posttraumatisk stresslidelse (PTSD). De psykiske reaksjonene regnes for å være like alvorlige som reaksjoner etter naturkatastrofer, krig og tortur og bør behandles.
En voldtekt er en av de groveste og mest nedverdigende krenkelsene et menneske kan utsettes for. Likevel kjenner vi ikke omfanget av voldtekt i Norge. Vi vet heller ikke hvor overgrepene skjer, når de skjer, hvem som er offer og hvem som er overgriper. For eksempel kan en som blir voldtatt ha store problemer med å komme seg ut av denne situasjonen hvis det skjer regelmessig. Ikke bare skader det personen fysisk og psykisk, men det får også etterfølger for hvordan denne personen forholder seg til framtidige partnere. Store tegn på dette er at personen ikke tør å fortelle noen om det, kanskje ikke før mange år i ettertid, og da har dette allerede brakt med mange psykiske skader. Det er ikke lett å komme seg ut av en slik situasjon, og mange ofre for dette blir utstøtt av familien sin hvis de velger å fortelle mor eller far om det.
Dessuten har enkelte andre land dødstraff for denne forbrytelsen, som jeg egentlig mener er det rette å gjøre, utifra at gjerningsmennene krenker en person på livstid på grunn av skader det får psykisk.
I Norge er straffen for voldtekt fengsel inntil 10 år. Ved vurderingen av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om fornærmede var under 14 år. Straffen er fengsel i minst 2 år dersom den seksuelle omgang var samleie, eller om den skyldige har fremkalt en tilstand av bevisstløshet eller på andre måter gjort offeret ute av stand til å motsette seg handlingen for å oppnå seksuell omgang.
Høyesterett har slått fast at straffenivået for grov uaktsom voldtekt skal ligge markant lavere enn for en tradisjonell voldtekt, såkalt forsettlig voldtekt. Strafferammen for grov uaktsom voldtekt er 5 år.
Det er heller ikke noe bedre at Norge har så milde former for straff på de som utfører en voldtekt. Gjerningsmannen får på det groveste kun bare maks fem år i fengsel. Jeg mener at de som utfører en slik handling, og som kan ødelegge en persons liv for alltid, burde få hele livet i fengsel! Ved å ødelegge livet til noen på denne måten, er det ikke holdbart at gjerningsmannen får så liten straff for å gjøre slike grusomme overgrep.
Politiet går til henleggelse av åtte av ti anmeldelser. Allikevel er kun under en av antatte overgripere blitt domfelt. Dette sier noe om hvor vanskelig det er å kartlegge en voldtektssak og hvor vanskelig det er for det offentlige å få kunnskap om voldtekt, ut i fra at ofrene selv føler seg truet av å ikke si noe til offentligheten, på grunn av nære forbindelser med overgriperen eller at overgriperen truer offeret til å holde tett.
Manglende kunnskap gjør det vanskeligere å sikre riktig dimensjonering av hjelpeapparatet i forhold til voldtektsofrenes faktiske behov for medisinsk og psykososial hjelp og oppfølging, sier Egenæs generalsekretær i Amnesty International Norge.
Slik det er i dag kan helsevesenet velge å ta et lavt antall henvendelser som et tegn på at behovet er lite framfor å se på dette som et utrykk for at helsevesenet ikke når fram til denne pasientgruppen. - Fylkeslegen i Sogn- og Fjordane mener ironisk nok at det ikke er behov for å etablere et overgrepsmottak fordi det er få kvinner i fylket som henvender seg til helsevesenet etter overgrep, fortsetter Egenæs.Omfangsundersøkelse var også blant anbefalingene i rapporten som det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget overleverte Storberget i januar.
Voldtekt blir usynliggjort så lenge det ikke finnes kunnskap om hvor mange som årlig voldtas i Norge. Effekten av forebyggende tiltak er vanskelig å måle og hjelpen til ofrene blir derfor mangelfull. ”Omfanget av voldtekt i Norge kan vise seg å være en så smertefull kunnskap at det ser ut som om regjeringen er mest bekvem med å ikke vite”, sier John Peder Egenæs.
Siden vi har så liten kunnskap om voldtekter, angående når det skjer og hvor det skjer, er mye av grunnen til dette at det er alt for få som tør å si ifra til det offentlige om hvilke lovbrudd som er skjedd. Uten denne kunnskapen blir voldtekt usynliggjort. Det blir derfor vanskeligere å forebygge voldtekt. Og det er vanskeligere å vite hvordan et offer for voldtekt skal møtes på best mulig måte.Voldtektutvalget, som er oppnevnt av regjeringen, hevder at det begås mellom åtte tusen og seksten tusen voldtekter i Norge årlig. De seneste fem årene har tallet steget. Ikke nok med dette, myndighetene antar at nitti prosent av samtlige voldtekter ikke blir meldt til politiet.
Vi må vite det reelle omfanget av voldtekt i Norge hvis vi skal få på plass effektive tiltak som forebygger voldtekt og som sikrer ofre for overgrep et godt hjelpetilbud.
Regjeringen må nå sørge for at det blir avsatt midler på statsbudsjettet som sikrer at vi får tilstrekkelig kunnskap til å kunne sette voldtekt på dagsorden som et alvorlig og omfattende samfunnsproblem som krever kollektive løsninger, mener sekretærer i Amnesty International Norge.
En person som skal begå en voldtekt mot et annet menneske trenger ikke nødvendigvis bruke fysisk eller psykisk makt. Det er blitt mer vanlig å blande narkotika eller medikamenter i drikken til den personen man vil voldta. Medikamenter som blir brukt til det formålet, blir ofte kalt voldtektsdop.
Voldtekt er en sammensatt og alvorlig forbrytelse som rammer flere siden av ens personlige frihet, rettskaffenhet, moral og karakter. Handlingen er en grov krenkelse av offerets menneskeverd. Og det gir ofte omfattende og langvarige psykiske skader, som igjen kan forårsake sykdom. Mange voldtektsofre utvikler psykiske symptomer som i offisielle diagnosesystem diagnostiseres som posttraumatisk stresslidelse (PTSD). De psykiske reaksjonene regnes for å være like alvorlige som reaksjoner etter naturkatastrofer, krig og tortur og bør behandles.
En voldtekt er en av de groveste og mest nedverdigende krenkelsene et menneske kan utsettes for. Likevel kjenner vi ikke omfanget av voldtekt i Norge. Vi vet heller ikke hvor overgrepene skjer, når de skjer, hvem som er offer og hvem som er overgriper. For eksempel kan en som blir voldtatt ha store problemer med å komme seg ut av denne situasjonen hvis det skjer regelmessig. Ikke bare skader det personen fysisk og psykisk, men det får også etterfølger for hvordan denne personen forholder seg til framtidige partnere. Store tegn på dette er at personen ikke tør å fortelle noen om det, kanskje ikke før mange år i ettertid, og da har dette allerede brakt med mange psykiske skader. Det er ikke lett å komme seg ut av en slik situasjon, og mange ofre for dette blir utstøtt av familien sin hvis de velger å fortelle mor eller far om det.
Dessuten har enkelte andre land dødstraff for denne forbrytelsen, som jeg egentlig mener er det rette å gjøre, utifra at gjerningsmennene krenker en person på livstid på grunn av skader det får psykisk.
I Norge er straffen for voldtekt fengsel inntil 10 år. Ved vurderingen av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om fornærmede var under 14 år. Straffen er fengsel i minst 2 år dersom den seksuelle omgang var samleie, eller om den skyldige har fremkalt en tilstand av bevisstløshet eller på andre måter gjort offeret ute av stand til å motsette seg handlingen for å oppnå seksuell omgang.
Høyesterett har slått fast at straffenivået for grov uaktsom voldtekt skal ligge markant lavere enn for en tradisjonell voldtekt, såkalt forsettlig voldtekt. Strafferammen for grov uaktsom voldtekt er 5 år.
Det er heller ikke noe bedre at Norge har så milde former for straff på de som utfører en voldtekt. Gjerningsmannen får på det groveste kun bare maks fem år i fengsel. Jeg mener at de som utfører en slik handling, og som kan ødelegge en persons liv for alltid, burde få hele livet i fengsel! Ved å ødelegge livet til noen på denne måten, er det ikke holdbart at gjerningsmannen får så liten straff for å gjøre slike grusomme overgrep.
Politiet går til henleggelse av åtte av ti anmeldelser. Allikevel er kun under en av antatte overgripere blitt domfelt. Dette sier noe om hvor vanskelig det er å kartlegge en voldtektssak og hvor vanskelig det er for det offentlige å få kunnskap om voldtekt, ut i fra at ofrene selv føler seg truet av å ikke si noe til offentligheten, på grunn av nære forbindelser med overgriperen eller at overgriperen truer offeret til å holde tett.
Manglende kunnskap gjør det vanskeligere å sikre riktig dimensjonering av hjelpeapparatet i forhold til voldtektsofrenes faktiske behov for medisinsk og psykososial hjelp og oppfølging, sier Egenæs generalsekretær i Amnesty International Norge.
Slik det er i dag kan helsevesenet velge å ta et lavt antall henvendelser som et tegn på at behovet er lite framfor å se på dette som et utrykk for at helsevesenet ikke når fram til denne pasientgruppen. - Fylkeslegen i Sogn- og Fjordane mener ironisk nok at det ikke er behov for å etablere et overgrepsmottak fordi det er få kvinner i fylket som henvender seg til helsevesenet etter overgrep, fortsetter Egenæs.Omfangsundersøkelse var også blant anbefalingene i rapporten som det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget overleverte Storberget i januar.
Voldtekt blir usynliggjort så lenge det ikke finnes kunnskap om hvor mange som årlig voldtas i Norge. Effekten av forebyggende tiltak er vanskelig å måle og hjelpen til ofrene blir derfor mangelfull. ”Omfanget av voldtekt i Norge kan vise seg å være en så smertefull kunnskap at det ser ut som om regjeringen er mest bekvem med å ikke vite”, sier John Peder Egenæs.
Siden vi har så liten kunnskap om voldtekter, angående når det skjer og hvor det skjer, er mye av grunnen til dette at det er alt for få som tør å si ifra til det offentlige om hvilke lovbrudd som er skjedd. Uten denne kunnskapen blir voldtekt usynliggjort. Det blir derfor vanskeligere å forebygge voldtekt. Og det er vanskeligere å vite hvordan et offer for voldtekt skal møtes på best mulig måte.Voldtektutvalget, som er oppnevnt av regjeringen, hevder at det begås mellom åtte tusen og seksten tusen voldtekter i Norge årlig. De seneste fem årene har tallet steget. Ikke nok med dette, myndighetene antar at nitti prosent av samtlige voldtekter ikke blir meldt til politiet.
Vi må vite det reelle omfanget av voldtekt i Norge hvis vi skal få på plass effektive tiltak som forebygger voldtekt og som sikrer ofre for overgrep et godt hjelpetilbud.
Regjeringen må nå sørge for at det blir avsatt midler på statsbudsjettet som sikrer at vi får tilstrekkelig kunnskap til å kunne sette voldtekt på dagsorden som et alvorlig og omfattende samfunnsproblem som krever kollektive løsninger, mener sekretærer i Amnesty International Norge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar