Kjønnsrollesyn blant filosofer

Simone de Beauvoir (1908-1986)

Hører hjemme i en moderne filosofisk retning som kalles eksistensialisme. Det har vært få kvinnelige filosofer gjennom historien, hun er en av de mest kjente. Det var ikke før i forrige århundre at kvinnefrigjøring førte til likestilling og til at kvinnelige filosofer markerte seg. De ønsket å nå fram med sine meninger, ettersom de nå hadde mulighet til det. En av de store grunnene til hennes framgang er blant annet at hun var en fransk eksistensialistisk filosof, feminist og forfatter. Hun var en kvinnekjemper forut sin tid. Etterhvert studerte hun på Sorbonne og gikk også på et katolsk universitet for kvinner. Hennes filosofilærer oppmuntret henne til å forberede seg på en prøve i filosofi på en eliteskole i Paris. Kvinner kunne gå opp til avsluttende prøve, men hadde ikke adgang på skolen ellers. Denne damen engasjerte seg også sterkt politisk, og var særlig opptatt av saker som berørte kvinners interesser, som fri abort, frigiving av prevensjon og en økonomisk frihet for alle kvinner.

Hennes filosofi omhandler etikk, og hvordan man skal forholde seg til andre mennesker rundt seg. Hennes forfatterskap og filosofi ble utfoldet hun i romaner og teaterstykke, vel så mye som i filosofiske avhandlinger. I et sett av sine selvbiografiske verker, skildret hun også sin oppvekst og utvikling, sin kamp mot tradisjonens normer og verdier for å utvikle sitt eget ståsted. Hun deltok livlig i den filosofiske og politiske debatten i Frankrike i etterkrigstiden. Bred humanisme og og et skarpt blikk for motsigelsene innen oppfatningene også til sine meningsfeller preget hennes posisjoner.
Hennes mest kjente bok, er "Det annet kjønn", som er en av feminismens klassikere. Fra denne boka stammer hennes mest kjente sitat fra: "Man fødes ikke til kvinne, man blir det". Dette viser hvor sterkt hennes syn på kjønn og kjønnsroller var, og meningene rundt det, vilket hun klarte å få fram på denne tiden ved å bryte gjennom dagens vanlige tradisjoner og stemme for kvinneretten.
Som forfatter av "Det annet kjønn" lever hun videre i ettertiden. Boka vekte sterke meninger i tiden etterpå, den har senere blitt både idealisert og rakket ned på. Verket la premissene for en diskusjon av kvinnens vesen som overhodet ikke var blitt aktuell, den gangen i 1940, og den inneholdt påstander som har bevart sin sannhet og aktualitet i foreløpig over femti år. Hennes verk er bortimot det viktigste verket skrevet innenfor en feministisk diskurs.

Simone de Beauvoir
en intellektuell kvinne blir til:

Platon (født ca. 427 f.Kr., død ca. 347 f.Kr.)

Platons menneskesyn er preget av det skarpe skillet mellom den fullkomne ide’verden og den ufullkomne sansbare verden. Dette kommer til uttrykk ved det skarpe skillet mellom sjel og legeme. Sjelen er udødelig, mens legemet er forgjengelig, et dualistisk menneskesyn.
Både menneskets sjel og legeme består ifølge Platon av tre deler. Legemet kan deles i hode, bryst og underkropp. Sjelen er også tredelt. Den delen som svarer til hodet, og som skal styre mennesket, er fornuften eller tenkningen. Viljen svarer til brystet, mens begjæret svarer til underkroppen.
Denne tredelingen har også betydning for Platons syn på hvilke etiske utfordringer mennesket har. Han definerer noen grunnleggende dyder eller etiske holdninger som skal prege menneske og som svarer til de tre delene mennesket består av. Visdom er den dyden som hører sammen med hodet og fornuften, mens mot hører sammen med brystet og viljen. Måtehold er den tredje dyden, og den hører sammen med underkroppen og begjæret.
Platon var opptatt av rettferdighet i samfunnet. Et rettferdig samfunn er ifølge han et samfunn hvor det er harmoni mellom de tre gruppene, og hvor hver gruppe mennesket utfører sine oppgaver hvor de hører hjemme. Men i dag er dette synet på samfunnet blitt kritisert fordi det kan opprettholde sosiale skiller mellom ulike grupper mennesker.
Men på ett punkt er Platon ganske moderne. Han mente nemlig at også kvinner kunne inneha viktige stillinger i samfunnet. Det skapte en god del reaksjoner i samtiden, det at han la stor vekt på likestilling mellom menn og kvinner, siden det var vanlig å oppfatte mannen som den ledende. Hans syn på likestilling mellom mann og kvinne hang sammen med at han ikke så på kroppen som så viktig, og derfor spilte de biologiske forskjellene mellom kjønnene liten rolle.

Platon gjorde ingen forskjeller mellom kvinner og menn her, da hans syn på det biologiske- og det kulturelle feltet var knyttet til hans syn på fellesskapet og det private. Platon synes at de biologiske ulikhetene var irrelevante når det kommer til spørsmålet om å gjøre det beste for fellesskapet.
Derfor kan Platon bli sett på som en tidlig kvinnesaksforkjemper, og det betydde at enhver person kunne innta en stilling som eksempelvis jurist, så lenge man er kvalifisert til det. Dette skapte selvsagt en del reaksjoner i datidens Athen, fordi han gikk i mot all tradisjonell skikk og syn på kvinner i hans samfunn.
Han fryktet den kvinnelige kraften i å få barn og forming av slekt, og derfor finnes det også kritikk av Platon i dette tilfellet. Dette ville sette det private livet fremfor det offentlige, og slikt hører ikke hjemme i et idéalsamfunn (egoisme).

Mahatma Gandhi: (1869-1948)

Var en sterk forkjemper for at India skulle bli et fritt land og ikke lenger være en britisk koloni. Var selv en hindu, og en sterk talsmann for ikkevold. Samtidig som han stod i spissen for aksjoner rettet mot britisk handel. I en periode trakk han seg unna politikken og konsentrerte seg om å bedre forholdet mellom hinduer og muslimer, men fra 1930 engasjerte han seg på ny i aksjoner mot den britiske kolonimakten gjennom en sivil ulydighetskampanje. Den gikk ut på å arrangere en marsj mot havet for å utvinne salg av sjøvannet. Dette var en protest mot at britene hadde lagt en egen skatt på saltet.
Gandhi var selv aktiv i prosessen som førte til at det ble dannet to uavhengige stater, India og Pakistan, fri fra styre fra Storbritannia. Oppdelingen tok hensyn til religiøse skillelinjer mellom hinduer og muslimer. Gandhi mente at alle religioner er likeverdige og har en felles kjerne. Sannhet var et grunnleggende prinsipp i hans tenkning. Og ikkevold er også et sentralt etisk prinsipp hos Gandhi. Dette viser hans medmenneskelighet ovenfor alle, også kvinner. Han mente at i det lange løp er de ikke de som bruker vold, men som står for sannhet og kjærlighet som vinner.

På bakgrunn av alt dette var Gandhi derfor en sterk talsmann for kvinners likestilling. Han var opptatt av at kvinner ikke bare hadde sin plass i hjemmet, men at de også måtte delta på lik linje med menn på alle områder i livet, også i samfunnet og i politikken. Mange kvinner hadde ledende roller i Gandhis bevegelse, og han la vekt på å opprette kvinnegrupper overalt i India. Ofte holdt han foredrag i slike grupper. Den første regjeringen i det uavhengige India hadde to kvinnelige ministere, ikke minst takket være Gandhis kvinnesyn.
Gandhi kjempet iherdig for kvinners rettigheter. Han mener bestemt at menn og kvinner er forskjellige av natur og passer bedre til forskjellige oppgaver. Han ser ingen grunn til at en kvinne, på død og liv vil være en soldat. Kvinner må heller, ifølge Gandhi konsentrere seg om oppgaver som trenger kvaliteter de har fortrinn i overfor menn. Menn og kvinner er like, men har ulike egenskaper og komplimenterer hverandre. Gandhi er motstander av barneekteskap og pardha (hijab for dekke ansikt og hode) og mener det er en absurd praksis som må avskaffes jo fortere jo bedre. Hans respekt for kvinner kommer til uttrykk i to følgende sitater.
"Of all the evils for which man has made himself responsible, none is so degrading, so shocking or so brutal as his abuse of the better half of humanity---to me, the female sex, not the weaker sex."
"If non-violence is the law of our being, the future is with woman.......who can make a more effective appeal to the heart than woman?....God has vouchsafed (garantert) to women the power of non-violence more than to man. It is all the more effective because it is mute. Women are the natural messengers of the gospel of non-violence if only they will realize their high state."

Mahatma Gandhi har ikke bare hatt stor innflytelse på moderne indisk tenkning. Han har også inspirert mange menneskerettighetsaktivister over hele verden i kampen mot urettferdighet og undertrykkelse.