Bibelen som Guds ord, ikke vitenskapens

Det gamle testamente ble skrevet på hebraisk og deles inn i Mosebøkene, de historiske bøkene, profetbøkene og de poetiske bøkene.
Den første av de fem Mosebøkene begynner med skapelsen og syndefallet, deretter kommer fortellingene om Israels fedre. De fire neste Mosebøkene forteller om en senere farao som tok Israelfolket som slaver.
De historiske bøkene handler om at Israelfolket etter ørkenvandringen inntok det landet Gud hadde lovet Abramaham. Kongedømmet innføres. Senere kommer en nedgangstid.
De seksten profetbøkene forteller om profeter som var kritiske til kongene. De angrep avgudsdyrkelse og urett i samfunnet.
De poetiske bøkene er en sammensatt gruppe bøker: salmenes bok, høysangen, Jobs bok, salomos ordspråk og Forkynneren.

Det nye testamente ble skrevet på gresk og kan deles inn i fire grupper: Evangelieskriftene, Apostlenes gjerninger, brevene og Johannes åpenbaring.
Evangelieskriftene handler om det gode budskap.
Apostlenes gjerninger er en fortsettelse etter evangeliet og beskriver urkirkens historie.
Brevene er skrevet til menigheter i middelhavsområdet og til enkeltpersoner.

Det gamle testamente forteller om paktene mellom Gud og Israelfolket. Mens det nye testamente forteller om at Jesus opprettet en ny pakt mellom Gud og alle mennesker.
Forskjellen mellom det nye og gamle testamente er at det gamle testamente forteller om den tiden da Gud ble skapt og har en form for regler og lover som kristne fulgte før og som ble sett på som viktige å følge fordi samfunnet den gang var lite og hadde ikke noe statsapparat. Dessuten hadde kristendommen en mye mer sentral rolle før enn den har nå og hvor ”alle” måtte være kristne. Gjennom Israels historie framstilles menneskenes synsvinkel, hvor kvinnenes rolle i samfunnet var å høre på mannen og hvor etiske holdninger som homofili ble sett på som svært umoralsk. Det er få kvinner med i historiene og som dermed forklarer at kvinnene ikke hadde ledende stillinger i samfunnet og fikk ikke være med på å bestemme.
I det gamle testamente var troen veldig sterk og fikk derfor mye å si for samfunnet og å si imot kristendommen ble sett på som imot loven og fikk store konsekvenser.
Mens i det nye testamente er kristendommen en religion som vi selv fritt velger å tolke på vår egen måte og fortellingene om Jesus er for å opplyse oss for å velge om vi vil tro på det eller ikke, mens i det gamle testamente måtte du tro. Før støttet bibeltolkninger heksebrenning, apartheid og nazisme, hvor bibelen ble tolket bokstavelig. I dag blir bibelen tolket uten formaninger og restriksjoner, som en episk fortelling av Gud og hans budskap.
Derfor er det nye testamente i forskjell fra det gamle kun forståelsen om Guds gode budskap og fortellinger og blir ikke sett på som et sett med leveregler. Jesus er ifølge det nye testamente guds sønn, både menneskelig og guddommelig på en og samme tid. Bibelen fører ikke lenger lover og regler for hvordan vi skal velge å leve. Det nye testamente er derfor skrevet på grunnlag av nyere forskning og forteller om visjonene om den åndelige historie.
De kristne kirkesamfunnene ser på Bibelen som Guds ord og grunnen til at historieforskningen verken kan bekrefte eller avkrefte det er at det er snakk om en overbevisning om at det er på denne måten Gud gjør seg kjent for mennesker i dag. Bibelen er en bok som kan studeres som andre bøker, men den har sin egen dimensjon og det hellige kan derfor ikke avskrives av vitenskapen.
Bibelen forteller om Jesus Kristus og det er hans ord og handlinger som er åpenbaringen eller Guds ord. Bibelen er viktig for kristne siden den vitner om Jesus. Tekstene fra det gamle testamente bekrefter Jesus direkte eller indirekte og får gyldighet i kirken.
Når man sammenligner tekster fra ulike håndskrifter i bibelen, har det også vist seg at avskriftene har vært svært nøyaktige. Det er få ulikheter i tekstene som gjelder innholdet i tekstene.

Det er hevdet i kristen lære at Gud har vist seg som Jesus eller åpenbart seg i den menneskelige verden. Med denne kristne åpenbaringstroen kan man danne seg et bilde av hvem Gud er. Jesus viste seg for Israels folk gjennom personer og gjennom de handlingene han gjorde for folket. Det er også hevdet i kristen lære at det er mulig å få en anelse om at det står en Gud bak alt som finnes, både i naturopplevelser eller undringen over det å være til. Gjennom dette er Gud med oss overalt, i det hverdagslige og kristne kan derfor hele tiden ane Guds nærvær. De som er kristne er også mer mottakelige for den åndelige verden og det mystiske blir som en kontakt med gud, en sannhet om at han finnes hvor de selv føler det.
Den første romfareren Juri Gagarin hevdet at han ikke hadde sett noen gud i verdensrommet og ville derfor levere bevismateriale for dette. Men Gud finnes ikke en dimensjon som inkluderer menneskene, han er ikke tilgjengelig for menneskene, men en transcendent Gud. Så uansett hvor mye man leter etter Gud i den virkelige sansbare verden vil man ikke finne han.