fantasy som en religiøs avløser

Fantasy henter inspirasjon fra eventyr, myter og legender. I slike bøker finnes det ingen grenser for hvilke fantastiske vesener, magi og heltebragder som kan oppstå der. Handlingen foregår ofte i en fantasiverden som er atskilt fra vår, gjerne med eget språk og styreformer. En slik fantasiverden kan ha trekk fra middelalderen, med mørke borger, riddere og autoritære herskere. Verden er ofte et usikkert sted, og magi og mørke krefter lurer under overflaten. Ofte er hele verdens framtid på spill, mens det foregår en kamp mellom det gode og det onde.
Gud, religion og mystikk har fått en framtredende plass i litteraturen etter 1990. Tematikken dreier seg om det mystiske og religiøse, mange romanpersoner grubler over tilværelsens store spørsmål, og hos flere fins det en lengsel etter en autoritet som kan gi sikre svar.

Ved å bruke religion i fantasy gir det inntrykk av at det er noe mer enn bare virkeligheten som finnes, noe som er større enn oss selv. Etter andre verdenskrig følte menneskeheten seg forlatt og klarte ikke se sammenhengene i tilværelsen. Vi trengte noe å tro på og fantasy ble til på denne tiden, og stod gjerne i sammenheng med en at fantasy erstattet usikkerheten ved å fortelle om helter og utrolige historier, noe vi trengte for å tenke løsninger etter andre verdenskrig. I denne perioden kom stadig flere fantasybøker og filmer til verden, blant annet ”Ringenes Herre”, som først ble utgitt i 1945. Søken etter noe større enn seg selv, kommer godt til uttrykk med det religiøse og i fantasysjangeren, siden fantasy baseres ofte på det unaturlige og menneskenes følelse av å være fremmed i verden. Verden trengte noe å tro på og holde fast i, religion hadde mye å si for mange og fantasy gjorde det mulig å kunne leve seg inn i en annen verden og søken etter en sikker autoritet i verden ble oppnådd gjennom fantasty.

Grunnen til at mange opplever å finne fantasy som en flukt til en annen verden og hvorfor det likestilles med religiøs lengsel er at mange finner fantasy som tilfredsstillende i henhold til at de opplever en annen verden så nært seg selv, slik man ofte også kan oppleve hvis man er religiøs. I fantasy verdenen finner man ofte en helt å se opp til, noe som kan dekke behovet for de som ikke er religiøse, med tanke på at religionen også ofte er bygd opp på en slik måte. Det finnes en å se opp til slik som i kristendommen eller en retning å følge for å oppnå nirvana, slik som buddhister må gjøre. Man føler seg lett ensom i en global verden som er så stor, da blir forutsetningen gjerne å trekke seg tilbake og leve seg inn i fantasyverdenen.

Dermed blir fantasy erstatningen for troen på det religiøse, hvor man kan finne en verden som man gjerne ønsker å være en del av og som er lettere tilgjengelig fordi man finner fantasy i mange sjangre, blant annet film og dataspill. Mange er usikre på hvilken religiøs retning de tilhører, særlig som unge og da er det mye lettere å leve seg inn i fantasy sjangeren enn å finne en religion, når du kanskje ennå ikke har nok kunnskap om ulike religioner og er ikke sikker på hva du tror på. Dermed blir fantasy et religiøst uttrykk for lengsel i vår tid.